Hei alle!
kom hjem i går - en Defender, Morten og jeg... vi kjørte nonstop fra Murmansk by og hjem med bare en lang pause i Kandhalaksha og noen powernaps på her og der... 20.00 Fra Murmansk på Torsdag - hjemme lørdag 16.30
totalt har GPS'en tellt 460 mil Smile
OK - det som skjedde med THE FAT NINJA...
REISEN OPP
det startet med at alle kjørte hver sine veier til CCCP - men innen midt Sverige (ca veld Luleå) hadde vel alle samlet seg - noen startet jo senere enn andre og kjørte mer intenst for å ta oss igjen - og dermed kjørte forbi oss en natt Smile
Tollen i Russland er jo et kapittel for seg selv, om ikke et helt forum for seg selv... vi fylte ut skjemaer i hue og %$&#, som viste seg å være feil - for det var faktisk ikke motorstørrelsen som skulle stå på "cyl vol:" DET var rammenummer som skylle stå der...
alle må skrive to skjemaer på nytt, man da vi hadde knekkt koden kom vi oss gjennom og inn på grusveiene - som vi da syntes var veldig dårlig forfatning...
Håkon og Thomas har en egen blogg
http://teamknitwits.blogg.no/DAG1
Vi ankom Kandha i god tid, i følge med alle de andre. fikk registrert oss og satt på dekaler før Morten og jeg endte på baren på hotellet. De fleste andre dro enten på hotellet den natta eller ble med noen for å lage en camp. (vi tok det problemet senere - sove altså)
DAG2
Teamet våknet under en sklie på lekeplassen til hotellet - det var forsåvidt den beste natten vi hadde hatt på veien - tørt og fint.
Vi kom oss etterhvert til den store plassen hvor alle skulle møte opp.
Skuffende nok var det ikke damer på panseret dette året Sad
her var det å hilse på andre og se på andre doninger - handle litt og får waypointsene over på GPS'en.
Så dro vi avsted ut fra sentrum - alle kryssende veier var politisperret og alle innbyggerene hoier og vinker (og jeg lover dere at det er sjelden du ser en russer hilse)
Vi kjørte nok 4 mil innover en grusvei i kolonne - og da vi endelig stanset var det for DER var start.
Dette skulle være en nærmest transport etappe å regne og hadde en tidsbegrensning på 5 timer. Ninjaene fulgte i god norsk ånd sporet (vi ville jo ikke knekke noen trær) ca halvveis av hele løypa - før vi fant ut at vi ikke gidder mer myr - vi prøver oss litt ut til høyre for å kjøre rundt.
Vi lager ny løype og ender opp på en høyde. vi legger nok ned 3000 trær, men de knekker ikke, de bare legger seg ned og spretter opp - og det viser seg at de som velger på følge sporet vårt sliter med å finne det igjen til tider.
På vei ned fra fjellet tar vi ingen sjangser da vi er ALENE, det begynner å bli bratt og vi sikrer oss her og der for ikke å velte. og rett etter en kjip snu operasjon i bratt helling hører vi noen roper bak oss - som viser seg å være nordmenn - aldri har vel humøret blitt bedre av en Defender.
Vi kommer oss ned, og med to spottere går det raskere å finne vei til mål 3 timner over tiden.
vi var ca en time rundt i en merkelig setting med fulle russere, bål, vodka og brødskive med fett på.
DAG3
"Starten er nå" våkner jeg av at Morten roper - det er minus grader og teltet er stivfrossent. vi hurtigpakker, og får tildelt start tid mens vi pakker.
Jonas fra ACHTUNG kommer forbi og lurer på om vi er klare for den strevsomme turen og den i går bare var latterlig lett - de hadde brukt en time og fem minutter. Sad
Alt er på plass så kommer Gaute (Isuki) forbi og lurer på strøm... han står på andre siden av en elv uten strøm på bilen... Det ender med at jeg napper ut et Maxxima som han får låne - og vi stter igang (klokka er 06.15 eller noe) 100meter borti løypa kaller jeg opp TOYOTAKIDS og de sier hold dere til høyre... vi har for lengst holdt til venstre.
plask ut i myra og jeg begynner å tenke på om dette er lurt... ett batteri og det er den største og mest utfordrende løypa - Defender gutta visste vi skulle snu for de poffet turboen sin på oppover. ISUKI skulle returnere for han hadde ikke strøm...
Vi også finner ut at det er lurt å skippe denne - og heller ta igjen på neste etappe.
Vi kjører førstedags etappen tilbake på to timer, med velt (ISUKI) og kaffepauser titt og ofte...
Tilbake til start kjører vi omtrent samtidig med det Ukrainske laget på ca 5 biler.
Vi pakker om bilen ved starten og tar med to fotografer de fire milene inn til Kandha. Spiste litt på en lokal restaurant med fotografene - samlet troppene igjen - Defendergutta, ISUKI + følgebilen hans og oss stikker til Kirovsk som er slutten på todøgns turen.
Ankommer Kirovsk etter noe vi ble fortalt av fotografen at var 7 mil - som viste seg å være 14... det viste seg også senere at hun ikke var spesiellt flink til å regne avstander.
sjekket oss inn på hotell og avtalte med fotografene at vi skulle møte dem dagen etter for å kjøre dem til finishline så de kunne ta bilder av biler som kom i mål - det var bare en times kjøring på vei for vanlig bil... Rolling Eyes
slagplan og birras på rom 17.
DAG4
Våknet - tok en tur i byen der - og etter 30 minutter kjedet vi oss...
Endelig kom fotografene og vi skulle bare svippe dem opp til fisish før vi tenkte å ta en fjelltur på noen veier som vi så fra hotellet.
Fikk endelig booket en natt til der og rom til UNITED som kom ved 18 tiden i kveld.
Det viste seg at det tok fire timer én vei og at det var ganske dårlige veier, selv i forhold til traktor veier i Norge. Vadet ved flere anledninger til godt oppå dekkene. Denne turen endte opp ved den broen dere har sett på flere bilder fra AT.
en kaffe der med Ukrainerne, som allerede var der med følgebilene sine, vi ble bedt på middag der, men vi måtte flaut takke nei for vi hadde booket middag på hotellet - HOTELLET
rakk middagen med 10 minutter - midt i middagen kom ACHTUNG AUTO og vi var vel ca 14 personer til bords. Vi spiste og drakk som 14 mannfolk på tur - og da vi skulle gjøre opp etter å ha drukket opp utstillingøllen hennes kom regninga på 3500,- rubler - det er 770,- NKR. Smile
Nachspiel da baren var tom, på rom 17...
DAG5
Dette var hviledagen - "windowshopping" er spes i Russland Smile - hadde jo ikke noe å fikse annet enn å rette opp parallellstaget - som tok 5 minutter med en jekkestropp... så vi tenkte at vi dro i forveien for så å lage en camp ved neste dags startpunkt.
GPS'en kan ikke navigere i Russland, så den sier bare som på sjøen - "rett dit er det 5 mil."
så vi tok - for min GPS hadde markerte veier - den som så kortest ut. det var 10 mil - det viste seg å være den løypa - vi brukte 8 timer på ti mil, og hadde vann over hovedlysene... flere ganger...
Det er ganske strevsomt å kjøre så langt med så masse valg - som man ikke er vant til på norske E18...
vi kom frem til en vei vi allikevel skulle krysse i morgen så vi campet der, og THE FAT NINJAS laget bål og holdt oppe stemningen mens de fleste andre spiste og etterhvert la seg... vi tok jo ansvar for UNITED og ISUKI som lå 3 timer etter... vi måtte jo ha en bål da de kom -så vi fellte noen "busker" for anledningen - såpass unna at de ikke falt på telt og biler Smile
De kom, vi spiste, alle la seg og jeg våknet sittende i soveposen i bilen... start om 30 minutter... Dette var en såkalt sjarmøretappe, og dette startet med elvekryssing - ganske dypt om man valgte feil.
der knakk jeg styrestaget og ISUKI hadde allerede ulyd i bakaksel men ville kjøre så langt han kom.
over elven...
der stod vi - på andre siden
- vinsjet ISUKI først, og da han skulle parkere på startlinja igjen så knakk CV leddet hans. endelig fikk jeg bruk for 60 meters tauet på vinsjen - og med ISUKI's styrestag kom jeg meg over og inn til Pravda for å få sveiset mitt og få tak i en simring til CV leddet til Gaute.
Gaute og jeg var klare til avreise til ett eller annet sted - helst en by på den lange veien rundt. Det var mørkt og vi mistet Gaute da vi tenkte at vi kjører fortest til Monchegrosk for å skaffe hotell... Så kjører vi feil og kommer oss hallveis til Murmansk før vi skjønner det, snur å kjører til Monchegorsk der ISUKI og følgebilen cruiser rundt og ser etter hotell. da finner vi ut at simriongen på bakakselen min er ødelagt og den legger mye olje - og iogmed det ikke var noen hotellrom i M så setter vi snuten mot Murmansk.
kommer til Murmansk 7 om morgenen 1 pri er hotell, 2. pri er simring klokken 10 har vi verksted som skal se på bilen og vi reiser dit så de kan se på den og begynne arbeidet med å skaffe simring og evt lager.
Mens de ringer alle stikker Morten og jeg på et kjøpesenter likeved (noe som retter opp det inntrykket jeg hadde av butikker fra Kirovsk)
Når vi kommer tilbake ved 12 tiden er original simring ankommet og på 209 minutter er den og all olje på bilen byttet: 2440,- rubler
Vi drar på hotellet og sover fra 14.00 til 200. og bestemmer oss for å reise sørover igjen for å møte de andre. ved 01 tiden er vi i en stengt Kandha, men vi finner en disko som vi tar en øl på før vi legger oss i bilen.
møter Denfedergutta i Kandha før vi setter kursen hjemover...
På grensa innenfor et par tollposter ligger det en kafe hvor den korte Gwagen står på utsiden (den hadde vi hørt hadde brukt tre dager på 2. etappe) - det viser seg at de har laget en clutch i villmarka, for så etterpå å ha skjært motor - blitt dratt til Kirovsk åg fått laget en taueanordning og kommet seg til kafeen for 100€. Ninjaen tauer denne inn til Salla i Finland og der settervi igjen bilen og en av karene blir med til Rovanjemi hvor de har følgebilen sin.
Den russiske tollen på vei UT kan beskrives med ett ord - "hyggelig!"
fra Rovanjemi kjører vi, Defendergutta og oss direkte til Oslo på skift/søvn
